heil norsk
En gullfisk med problem på venstre øyelokk
Svømte i sin bolle dagen lang.
Til gjengjeld var han sikker for en fiskekrok.
Han hadde alltid riktig vann.
Han svømte i sitt rike fine runde sirkler,
Og forstyrret ingen nabo.
Fra bollen så han hver lyse dag en bjerke.
Og han hadde vann i do.
På vandring vill han aldri i sin livstid gå.
Slik mange dyr og fisker gjør.
Han hadde aldri sokker eller brune sko på.
Verken i morgen eller dagen før.
Han manglet bare fisk av annet skjønn
Til sene nattetimer.
Han kunne tilby egen sjø med grunn.
for småfisken i stimer.
Men hver kater få med tid sin katt.
I naturen er det så.
Og en fisk helt uten pynt og hatt
Skulle ha det likeså.
En kveld, da solen stå helt rød i vest
Kom en gjest i vannet.
Han hadde også hale og en gyllen vest.
Men ellers intet annet.
Rask heiset vennen mulen, sideving og halefinnen
I kåt selskapslek.
Her i sin bolle var han best på stened bunnen.
Men den nye mimet: treg.
Dyret som fløt rund i runden uten rast
Manglet noe viktig.
Den fløt i gjennom livet med den samme last.
Motsatt ville vare riktig.
Nå lager to av samme ullen bølgene i glaset.
Hvor lenger, det vet ingen.
Til ingen nytte er det mannelige påhenget og staset.
Når kvinligheten mangler i bingen.
Sarpsborg, 2006-01-25
D.Pudig
Broen fra deg
Til den andre
Er et smil.
En hand
Som er åpen
Og utstrakt
til hilsen.
Yven 2008-09-19
D.Pudig
I ett land med sol og hvite strender,
Lette klær og ivrige, søkende hender
Skjedde det, som oftest skje
Når mann og kvinne ser
Lust til lust i øyne på hverandre.
Tyst med deg! Du skal ikke klandre.
Når blodet koker i årer og vener
Er ordene smigrende, lovende og pene.
Du spør da ikke etter navn og slekt
Når flasken er tom og forstanden er vekk?
Selv gudene ville bedra sine frender
Når fristelsen løper naken på strender.
Naturens gange etter elskovens gleder
Gi ofte frukt, som i åkrer od beder.
Etter en tid klart synlig for noen og hver
Er menneskes frukt etter tilfredstilled begjær.
En blanding av gener ha vokset seg stor.
Ikke så der og pek. Ei heller glo.
Nær tiden til fødsel kom blev det et strev.
Jenta hadde ingen ord eller fint brev
som kunne fortelle om "bien" ved leken.
Han hadde stukket ved "lukten av steken"
Så ble det en fødsel uten kjent far.
Barnet blev mottatt med rumpa bar.
Men lett var det ikke. Jordmora bannet og slet.
Jenta skrek veldig. Mer en vanlig, du vet.
Barnet fikk den obligatoriske klapp på sin bake.
Den var liten, skrukkete og naturligvis naken.
Da sa jordmoren: "Jenta du er da ikke om saken aleine.
Fatteren er nordmann. Barnet har jo si ski på beina.
Salzburg 2006-11-22
D.Pudig